Etter en lengre streikeperiode, ser det ut som det kommer til å gå mot en endelig løsning for denne gang.
Hvor nødvendig er streik som et virkemiddel for å få igjennom kravene man stiller, og hvor mye svarer det seg å streike?
Hvis man ser kun på økonomiske vilkår, så kan man dele de streikende opp i to grupper; ansatte kommunalt og privat næringsliv. Kommunalt ansatte får ca. 70% av bruttolønn fra streikekassen, så de ansatte taper egentlig ikke noe på at de blir tatt ut i streik, siden det ikke betales skatt av streikebidrag. Samtidig så taper heller ikke kommunene noen på at de streiker i og med at de slipper å betale lønn. De egentlige taperne i kommunale streiker er folk flest som på en eller annen måte, uforskyldt, blir berørt av streiken.
Verre er det for ansatte i privat sektor, hvor streikebidragene går så langt ned som 30%.
Som et eksempel: La oss si at du har en årslønn på 240000 og har blitt tilbudt en lønnsøkning på 2% som tilsvarer 4800 kroner mer i årslønn, men krever 3%, som tilsvarer 7200 kroner mer i årslønn. Forskjellen på krav og tilbud er da 2400 kroner.
Hvis du streiker i én måned, og får utbetalt 30% av bruttolønn i streikebidrag, så vil du tape 8000 kroner i nettoinntekt. Så er det da noe vits i å tape 8000 kroner for å tjene 2400 kroner ekstra?
Regnestykket er nok ikke så enkelt. La oss si at du betaler 30% skatt. Hvis vi ser over hvor mye du tjener over en tiårsperiode, vil du få en nettototallønn på 1853553.13 kroner over ti år, hvis du går for 2% økning hvert år. Hvis du i motsetning får 3% økning hvert år, og blir tatt ut i streik annethvert år, så vil du totalt tjene 1894753.87 netto. Det er ikke sannsynlig at du blir tatt ut i streik hver gang heller, så sannsynligvis vil du tjene mer.
Så konklusjonen her må være at det lønner seg å streike, selv for et skarve prosent, og selv om du kanskje taper penger til å begynne med.
Dette er selvfølgelig et veldig forenklet regnestykke, men viser at streik ikke er så ille for streikende i Norge.
Ingen i offentlig sektor taper penger på å streike. Det er bare i privat sektor det koster for medlemmene å streike der og da.
SvarSlettDessuten handler ikke streik bare om lønn. Det handler om arbeidsvilkår, solidaritet for de lavtlønnede og grupper som sliter med å få et anstendig arbeidsliv.
Først vil jeg bare si at du tar helt feil på at alle kommunale ansatte fikk 70% lønn (skattefritt) i streiken, slik jeg har forstått det var det kun de som var organisert i Unio som fikk dette, de mindre arbeidsorganisasjonene gir kun 13000 måneden, noe som er et stort kutt for mange.
SvarSlettOg ja, jeg vil si at det er verd det i det lange løp, nå tenker du kun 1 år frem, om 10 år har folk tjent 24000,- mer brutto en det de ville ha gjordt om de ikke hadde streiket. Dessuten så var det ikke kun lønnstillegg dem streiket om, men også for å få lønningene i kommunene med sentralstyrt, dvs at staten regulerer lønnen (en nøytral 3. part). Slik det har vært frem til nå har kommunene mer kunne justert lønnen til sine ansatte selv, dermed har også trynefaktor (som de så fint kaller det på vg/db) spilt en stor rolle i hvem som får disse pengene.
Her er noen eksempler på "trynefaktor":
http://www.farsunds-avis.no/artikkel.asp?Artid=57401
http://www.farsunds-avis.no/artikkel.asp?Artid=60499
Dette er langt ifra rett og jeg støtter de streikende 100% på dette punktet.